Lukkingen av Nettavisens kommentarfelt er nok et eksempel på hvordan retthaverske journalister vil røkte samfunnsdebatten.
En gang var det slik at norske bygdesamfunn hadde enkeltpersoner med stor autoritet, som representerte øvrigheta. Det var folk som lensmannen, presten eller læreren. De var moralske autoriteter og kunne skille mellom rett og galt. Det gjaldt å holde seg inne med de, ellers kunne det gå deg riktig galt.
I dag har norske journalister og avisredaktører i stor grad tatt over denne rollen. I et politisk landskap som er i endring, virker det som de ser de på det som sin oppgave å veilede befolkningen og beskytte dem mot gale tanker og idéer.
Det var ikke alltid slik. Om man blar i gamle utgaver av VG eller Dagbladet, vil man finne at avisene kunne sette nokså friske oppfatninger fra mannen i gata på trykk. Det var aldri noen som tenkte eller trodde at dette var et uttrykk for hva mediene selv mente. Men redaktørene forstod at dette var en viktig forbindelse mellom avisene og leserne, og at det å få lov å si sin mening er en helt grunnleggende del av et demokrati.
Da var det også helt naturlig å overføre denne tankegangen etter hvert som mediene etablerte seg på nett. Da jeg kom inn i VG i 2008, var det en gjennomgående tanke og holdning at vi skulle engasjere leserne. Vi ønsket tilbakemelding, vi lenket til diskusjonsforum og vi plukket opp tråder fra kommentarfeltene. Ikke få av sakene jeg skrev, var basert på tips fra leserne.
I dag har dette endret seg. Dagbladet stengte kommentarfeltene i 2016. Nylig stengte Vårt Land diskusjonsforumet Verdidebatt og går over til kun å publisere utvalgte innlegg. Nå tar Nettavisen samme grep.
Selv om Nettavisen i sin nyhetsdekning ikke skiller seg vesentlig fra andre etablerte medier, har avisen hatt noen friske fraspark og ikke minst kommentarer fra Gunnar Stavrum og Erik Stephansen. Begge to har turt å ta dissens overfor den etablerte konsensus i norsk innvandring, og de har også sørget for å få på trykk innvandringskritiske stemmer.
Les også: Jeg er en av moderatorene i Resetts kommentarfelt
Samtidig har de holdt fanen høyt og beholdt åpne kommentarfelt, selv om trenden har gått en annen vei. Dette har skjedd samtidig med at mange aviser har tapt annonsekroner og i stedet satset på å legge innhold bak betalingsmurer. Da blir også klikk per sak mindre viktig.
Om det ligger bak Nettavisens motivasjon, skal være usagt. Til Medier24 sier redaktør Gunnar Stavrum at de lenge har holdt ytringsfrihetens fane høyt, men at de nå ser behov for å gjøre endringer.
– Det beste vi kan gjøre for det offentlige ordskiftet i dag, er å sørge for at folk som tar seg bryet med å argumentere ordentlig for meningene sine, ikke havner langt ned i et kommentarfelt der folk hakker på hverandre, men heller løftes fram, sier Stavrum.
Det er selvfølgelig redaktør Gunnar Stavrums rett å gjøre som han selv ønsker. Så får vi håpe at dette ikke egentlig dreier seg om press fra Nettavisens nye og røde eiere, Amedia. Men det er fortsatt en trist utvikling, som viser behovet for alternative medier.
Les også: Resetts kommentarfelt fortsetter å vokse og sette nye rekorder
Én av tingene Resett ofte får kritikk for, er at det skrives mye fælt i kommentarfeltene. Vi gjør så godt vi kan for å unngå trusler og sjikane i våre kommentarfelt. Men utover det skal i utgangspunktet alle ha ytringsfrihet, også de som har oppfatninger eller ideer de aller fleste vil ta avstand fra eller finne avskyelige.
I Resett mener vi at kommentarfeltene er viktige, ikke et ubehagelig haleheng vi skammer oss over. Politikere som ikke er i kontakt med folk flest mister bakkekontakten. Journalister og redaktører som ikke kommuniserer med leserne sine, blir sittende på pidestaller. Da er det lett at de glemmer hvem det egentlig er de er til for.
Derfor dette løftet: Vi kommer ikke til å stenge kommentarfeltene. Aldri.