Den siste ukens utspill mot Resett startet hos gjengangere på den ytterste, konspiratoriske venstresiden. Blant folk som av ulike grunner bruker tid på sosiale medier til å sverte folk.
Men så skrev Resett om disse menneskene, og først kastet en statssekretær seg på, deretter Karin Andersen i SV, og det hele var i gang.
Den kjente advokaten Jon Wessel-Aas kalte Resetts lesere for «kloakkrotter». Og nå har også Høyres stortingspolitikere kastet seg på kloakkbenevnelsene.
Les også: Advokat Jon Wessel-Aas kaller Resett-lesere «kloakkrotter»
Det er jo lett å se at her har det ligget undertrykt raseri som nå bobler til overflaten. Og Resett er de første (og snart de eneste og siste) til å forsvare ytringsfriheten. Dere skal få kalle oss det dere vil.
Men vi må også få lov til å påpeke hykleriet og de doble standarder som her opererer. For dette er de samme politikere som nettopp har vedtatt strengere hatytringslover, og som stadig fordømmer språkbruk og hets på sosiale medier og i kommentarfelt.
Hva kan egentlig være verre, ja mer dehumaniserende, enn å kalle folk for rotter og kloakk?
Og så er det oppfordringene til å støtte annonsørboikott. Som altså kommer fra de samme politikerne som deler ut folks skattepenger i pressestøtte, for å sikre mangfold og kritisk journalistikk.
Les også: Statssekretær Rotevatn (V) mener Resett er en «kampanjeblogg»
Vi har å gjøre med folk som lønnes for å være politikere og, som viser seg som intellektuelle og moralske pygmeer (unnskyld det politisk ukorrekte uttrykket). I og for seg ingen overraskelse for oss, vi har påpekt det før. Noe de trolig delvis bygger sitt sinne på. Men likevel.
Den siste ukens raseri mot Resett er spesielt.