I takt med at Kina ekspanderer sin militære og økonomiske innflytelse over hele Asia, utvider Japan sine sikkerhetspolitiske bånd med flere land i regionen.
Tokyo deler Washingtons frykt angående den potensielle trusselen som Kinas fremvekst utgjør for det regelbaserte internasjonale verdensordenen. Spesielt Beijings pågående militarisering av Sør-Kina-havet er av stor bekymring for Japan, ettersom en tredjedel av all internasjonal sjøbasert handel går igjennom området.
Som en mellomstor industriell øystat, har Japan all interesse av å opprettholde navigasjonsfriheten i Sør-Kina-havet – for ubegrenset tilgang til internasjonale sjøveier. Landets velutviklede økonomi er helt avhengig av å importere råvarer og eksportere industrivarer til markeder verden rundt via maritime handelsruter som går igjennom i Sør-Kina-havet.
Les også: Kinas marine viser frem sin nye ryggrad
Etter et avbrudd på rundt 70 år, er Japan nå på full vei tilbake i geopolitikken. Tokyo har i flere år jobbet iherdig med å utvide sikkerhetspolitiske bånd med flere vennligstilte stater over hele Indo-Stillehavsregionen. Tokyo ønsker økt sikkerhetspolitisk samarbeid for å styrke sin geopolitiske posisjon vis-à-vis Beijing, som stadig forsterker sitt militære fotavtrykk i regionen.
For å nå sine geopolitiske mål, søker ikke Tokyo bare å knytte tettere sikkerhetspolitiske bånd til sine «naturlige allierte» – definert som andre demokratiske land i regionen – Australia, India og Filippinene. Men også med mindre opplagte samarbeidspartnere – som autoritære Vietnam.
Australia: Japans nest viktigste allierte
Australia er Japans mest naturlige allierte i Indo-Stillehavsregionen. Begge landene er velstående demokratier som er avhengig av internasjonal handel, navigasjonsfrihet og åpne sjøveier for deres velstand. Som viktige stakeholdere i den regelbaserte liberale verdensordenen, frykter begge statene trusselen som Kinas militære og økonomiske fremvekst utgjør for det internasjonale systemet.
Både Canberra og Tokyo er usikre på Beijings egentlige intensjoner i regionen, og disse delte bekymringene gjør at de trekkes mot hverandre i geopolitiske spørsmål. Japan og Australia ser i økende grad på hverandre for å forbedre egen sikkerhet – ved å forsterke det sikkerhetspolitiske partnerskapet deres.
Les også: USA utvider alliansestrukturer i Stillehavet for å motvirke kinesisk ekspansjon
Gitt de mange delte sikkerhetspolitiske interessene, har Japan og Australia over de siste 4 årene hatt pågående samtaler om et nytt og mer omfattende sikkerhetssamarbeid dem imellom. Progresjonen har vært relativ treg, men etter hvert som diskusjonene har gått fremover, har landene gradvis utvidet samarbeidet innen en rekke sikkerhetspolitiske og militære spørsmål.
Det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom de to statene når stadig nye høyder – en trend som ventes å fortsette i tiden fremover. De dyptgående samtalene har ledet til flere konkrete bilaterale sikkerhetsrelaterte avtaler, som for eksempel i 2018, da Japan og Australia ble enige om å dele mer informasjon innen militært og etterretningsarbeid.
Landene har videre deltatt i flere militærøvelser i hverandres territorier, og samarbeidet fortsetter å vokse i omfang. Tokyo deltok for eksempel på en stor maritim militærøvelse i Australia sammen australske og amerikanske styrker i slutten av forrige måned – i mye større skala enn tidligere.
Japan og Australia ble også enige om rammeverket for en forsvarspakt mellom de to landene i januar i fjor, men ingen formell allianse har ennå blitt offentliggjort. Hvis den blir godkjent av begge parter, kommer denne forsvarspakten til å bli svært omfattende, og gjøre Canberra til Tokyos nærmeste sikkerhetspartner, kun etter USA.
Japan og India – sikkerhetspolitiske synergier
Tradisjonelt sett har Japan og India ikke hatt tette sikkerhetspolitiske bånd, på grunn av alliansesystemet under Den kalde krigen. Mens India var militærstrategisk knyttet til Sovjetunionen, var Japan en av USAs nærmeste allierte. Med slike sikkerhetspolitiske ekteskap, var et strategisk samarbeid mellom de to landene tilnærmet umulig.
Da Sovjetunionen omsider falt, begynte forholdet mellom de to landene derimot gradvis å forbedre seg. De så flere perioder med økt samarbeid innen en rekke politiske og økonomiske områder, men den sikkerhetspolitiske dimensjonen tok ikke av før i 2014, da Indias ferske statsminister, Narendra Modi, offisielt besøkte Japan for første gang.
Etter det offentlige statsbesøket begynte India å uttrykke bekymringer for kinesisk ekspansjon i Sør-Kina-havet – til Japans store glede. Møtene førte også til at India og Japan utstedte et felles kommuniké kalt Special Strategic and Global Partnership – som ble rammeverket for et tettere samarbeid i sensitive områder innen forsvar og sikkerhetspolitikk. Siden den gang, har det bilaterale forholdet raskt utviklet seg til å bli et gjensidig fordelaktig strategisk partnerskap.
Les også: Hindu-muslimske blodfeider over Kashmir
For Japan er det strategiske forholdet til India åpenbart sikkerhetsrelatert og overveldende om Kina. New Dehli fungerer som en motvekt til Beijings fremvekst og som en forsikring mot at Kina utfordrer den internasjonale regelbaserte verdensordenen. India representerer Japans viktigste håp om å balansere Kinas fremvekst på det asiatiske kontinentet i langtids perspektiv.
India, på sin side, får økonomiske, politiske og diplomatiske bånd fra Tokyo som New Delhi ikke kan finne andre steder. Som en teknologisk avansert industriell nasjon med en etablert forsvarsindustri, kan Japan hjelpe India med å fremme sitt nasjonale militære og effektivisere landets forsvarsindustri.
Inntil nylig var forholdet kun dominert av militære øvelser, trening og regelmessige dialoger, men går nå inn i en ny og avgjørende fase. Landene har blitt enige om ambisiøs felles forskning innen avansert militærteknologi og utvikling av systemer som vil få betydelige implikasjoner for deres strategiske partnerskap, og for den geopolitiske situasjonen over hele Indo-Stillehavsregionen. New Dehli vil sammen med Tokyo ha mye å si om hvordan fremtiden til Beijings fremvekst kommer til å se ut.
Filippinene: På frontlinjen Sør-Kina-havet
Japan og Filippinene har hatt viktige økonomisk bånd i etterkrigstiden, og Tokyo har lenge vært Manilas viktigste økonomiske partner. Ikke bare har Japan vært den største utenlandske investoren i Filippinene helt siden 1975, men Tokyo er også den største giveren av utviklingshjelp til Manila. Japan er i dag Filippinenes tredje viktigste eksportmarked – etter USA og Hong Kong, men foran fastlandskina.
På tross av disse tette økonomiske båndene som har bygd seg opp over flere tiår, har det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom de to østasiatiske øystatene glimret med sitt fravær, men dette forandre seg nå lynraskt. Begge landene ser på Kinas militære ekspansjon i Sør-Kina-havet som en eksistensiell trussel, og begynner i større og større grad å samarbeide innen sikkerhetsrelaterte spørsmål for å motvirke utviklingen.
Les også: Harvard-professor om USA og Kina: – Fremtiden kommer til å bli ekstremt farlig
Filippinene er strategisk viktig for Tokyo, fordi landet har flere utstående territoriale disputter med Kina i Sør-Kina-havet. Manila er på selve frontlinjen i kampen om et åpent hav regulert av Havrettskonvensjon – mot en lokal sjø dominert av Beijing. Selv om Tokyo ikke har noen territoriale krav i Sør-Kina-havet, er det blant Japans kjerneinteresser å opprettholde navigasjonsfriheten – ettersom landets økonomi er helt avhengig av fri ferdsel gjennom området.
Tokyo begynte derfor å steppe opp den militære støtten til Manila allerede i 2013, da det donerte hele 10 høyteknologiske patruljeskip til den filippinske kystvakten. Målet var å hjelpe Manila til å håndheve suvereniteten over havterritoriene som øystaten har gjort krav på i Sør-Kina-havet – i henhold til Havrettskonvensjonen.
Siden den gang har det gått i ett, med dypere og mer omfattende sikkerhetspolitisk og militært samarbeid innen en rekke områder. Japan kommer til å spille en sentral rolle i moderniseringen av filippinske væpnede styrker i tiden fremover. De militære og sikkerhetspolitiske båndene mellom Japan og Filippinene vil fortsette å styrke seg inn i fremtiden.
Japan og Vietnam – et bekvemmelig vennskap
Japan og Vietnam har kun hatt sporadiske diplomatiske og økonomiske bånd siden Andre verdenskrig tok slutt. Diplomatiske og økonomiske relasjoner ble ikke ordentlig normalisert før i 1991, da Vietnam trakk sine siste tropper ut av Kambodsja.
Landenes vidt forskjellige styresett – autokratisk statskapitalisme mot liberalt demokrati – gjør dem til ikke-naturlige allierte fra et ideologisk perspektiv. Den geopolitiske utviklingen i Øst-Asia har derimot tvunget landene til å trekke seg mot hverandre i sikkerhetspolitiske spørsmål i løpet av de siste årene.
Både Vietnam og Japan ser på Kinas militære ekspansjon i Sør-Kina-havet med stor bekymring. På samme måte som Filippinene, anser Japan at Vietnam er på frontlinjen i kampen om den politiske fremtiden til det omstridte havet. Hanoi har flere overlappende territoriale krav med Beijing i området.
Gitt landenes delte geopolitiske bekymringer, har noen bemerkelsesverdige utviklinger i det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Japan og Vietnam funnet sted den siste tiden. Tokyo og Hanoi har gjort avtaler innen maritim sikkerhetshjelp; blitt enige om å gjøre nye maritime militærøvelser; tilrettelagt for at japanske krigsskip enkelt kan besøke havner i Vietnam; gjort nye avtaler om kystvaktsamarbeid; samt avtalt mer salg av forsvarsutstyr og økt militærindustrielt samarbeid.
Les også: En ny æra i forholdet mellom USA og Vietnam
Prosessen har allerede kommet langt, og fortsetter fremover i høyt tempo. Japans og Vietnams forsvarsministre – Takeshi Iwaya og Ngo Xuan Lich – signerte i mai for eksempel en samarbeidsavtale for å styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet mellom landene. Videre, bare for noen uker siden, ble Japans statsminister, Shinzo Abe, og hans vietnamesiske motpart, Nguyen Xuan Phuc, enige om å starte forhandlinger om ny en bilateral avtale om overføring av forsvarsutstyr og teknologi.
Det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Hanoi og Tokyo forventes til å forsterkes ytterligere i tiden fremover. Landene har forpliktet seg til å «bidra til å ta de bilaterale forsvarsbåndene til et nytt nivå,» ifølge høystånde tjenestepersoner på begge sider.
Japan – en østasiatisk sikkerhetspolitisk stormakt
Etter å ha vært fraværende på den sikkerhetspolitiske scenen siden det ble totalt ødelagt under Andre verdenskrig, har Japan gjort et voldsomt comeback i geopolitikken på kort tid. I frykt for Kinas militære fremvekst, ser ikke Tokyo noen annen mulighet enn å utvide sine alliansestrukturer over hele Indo-Stillehavsregionen for å forsvare sine kjerneinteresser.
Som en økonomisk høyutviklet øystat med en slagkraftig marine og høyteknologisk våpenteknologi, kommer Japan til å spille en sentral rolle i hvordan Kinas fremvekst i Indo-Stillehavsregionen håndteres. Tokyos geopolitiske strategi vis-à-vis Beijing kommer derfor til å ha store konsekvenser for hele regionen – og per definisjon verden – i de kommende tiår.
Les også: USA, India, Japan og Filippinene med felles militærøvelser i Sør-Kina-havet
Tokyo står nå i sentrum for en ny sikkerhetspolitisk dynamikk som vokser frem i Øst-Asia, men dette er bare begynnelsen. Nye forsvarspakter, flere militærøvelser og dypere militærindustrielt samarbeid mellom Japan og landets sikkerhetspolitiske partnere i Indo-Stillehavsregionen vil finne sted i tiden fremover.
Det er bare å vende seg til Japans comeback som en regional østasiatisk sikkerhetspolitisk stormakt en gang for alle – bare denne gangen med USAs velsignelse.