Resett kunne for om lag en måned siden rapportere om at politibetjenter i hovedstaden opplever at deres arbeidsmiljø blir stadig mer preget av vold og trakassering rettet mot betjenter og patruljer. Blant annet kunne Resett melde om en episode på Haugenstua, der en ungdomsgjeng utsatte en politipatrulje for slag og spark, samt hetsende ukvemsord, og fikk slippe unna med det.
Anonyme kilder internt i politiet fortalte Resett om en hverdag der blind vold mot tjenestepersoner er blitt vanligere, og om ungdomsgjenger som samarbeider for å hindre politiets kriminalitetsbekjempelse i enkelte belastede bydeler.
Politibetjenter Resett snakker med beskriver det som for undertegnede virker som en nær sagt håpløs situasjon, der et stadig mer tannløst og ettergivende politi blir møtt av stadig mer aggressive og fiendtlige ungdommer. For mange, blant folk flest og i politiet, har Sylvi Listhaug utvilsomt vært et symbol på håpet om en tryggere hverdag. Politifolk Resett har vært i kontakt med uttrykker støtte til den tidligere justisministeren.
– Jeg stiller meg sterkt negativ til de menneskene som har jobbet mot Listhaug. Mennesker som er opptatt av alt annet enn folkets trygghet. Der har Sylvi tatt et oppgjør og utsatt seg selv for den enorme belastningen det må ha vært å stå opp mot alle politikere, journalister og andre, som ikke er opptatt av samfunnets bærekraft. De er forblindet av en ideologi som ikke ansvarliggjør kriminelle for sine handlinger, men som i stedet legger skylden på samfunnet. Sylvi Listhaug har derimot stått imot dette med fornuft og sunt bondevett. For det er hun blitt et hatobjekt i disse kretsene og har måttet ta en enorm belastning, sier en av politibetjentene Resett har hatt kontakt med.
Betjenten beskriver den voldsomme kritikken av Listhaugs Facebook-side, og den påfølgende avgangen fra stillingen som justisminister, som en skandale.
– Det er en skandale det hun er blitt utsatt for. Hun har stått for retten lovlydige borgere har til å leve trygge liv. Vi kunne ha trengt folk som henne i politietaten, så vel som i politikken. Likevel er hun blitt jaget bort av journalister og politikere som har helt gale prioriteringer.
Situasjonen i Oslo later til å være eskalerende. Også Solberg-regjeringens nyutnevnte justisminister, Tor Mikkel Wara, har uttalt at de beryktede svenske tilstandene kan bli virkelighet, dersom regjeringen ikke lykkes. Om det vi nå ser er tilløp til svenske tilstander, eller om tilstandene er her allerede, er imidlertid et definisjonsspørsmål.
Slik det er i dag, har politiet ingen sjanse til å få klarhet i de mange sakene de får på sitt bord. Ifølge Resetts kilder i politiet er henleggelser i seg selv en prioritert oppgave for ordensmakten i hovedstaden.
Norge har, som så mange andre vesteuropeiske land, hatt en høy innvandring av hovedsakelig unge menn fra fattige, korrupte land og patriarkalske kulturer, i tillegg til den ordinære arbeidsinnvandringen.
Mange av disse mennene har fått innvandre til Norge uten at myndighetene har tatt rede på hvem de er. Disse mennene har blitt tillatt å bevege seg fritt rundt i landet. En del har begått volds- og narkotikarelaterte kriminelle handlinger. Resetts kilder internt i politiet forteller at asylsøkere som blir tatt i å selge narkotika gjerne blir sluppet på stedet.
Samtidig har segregeringen tiltatt i hovedstaden. Stadig flere ikke-vestlige innvandrere bosetter seg i Groruddalen og på Søndre Nordstrand, og unge, etniske nordmenn har begynt å flytte til østlige sentrumsbydeler som Tøyen, som spås ha den samme utviklingen man har sett på Grünerløkka de siste tiårene. Trendy kaféer og hipsterbarer har for alvor begynt å dukke opp i bydelen, som lenge har hatt rykte på seg for å være innvandrerbydel. Innvandrere med dårlig råd hevder at de økende boligprisene, og opprustningen av bydelen, bidrar til å jage dem ut av byen. Også bydelen Grønland skal rustes opp, og vil med sin sentrale plassering kunne tiltrekke seg flere unge, urbane nordmenn i årene fremover.
Hovedstaden kan se ut til å gå mot en fremtid temmelig lik dagens situasjon i Stockholm, med en gentrifisert og trendy indre by der en velstående norsk middelklasse dominerer, og tilstøtende forstadsområder for samfunnets importerte, permanente underklasse.
Og, akkurat som i den svenske hovedstaden, ser man allerede nå at utfordringene knyttet til voldelig kriminalitet, i de belastede forstedene, hoper seg opp. Resett blir fortalt at det i samtlige bydeler på den ytre østkanten er en utfordring at ungdommer ikke har respekt for politiet.
– I forrige uke hadde vi hele tre skyteepisoder på bare 14 timer i Oslo-området. Og saker skal følges opp, og det makter vi ikke. Det blir etterhvert så mange alvorlige hendelser at politiet blir spilt ut på sidelinjen. Saker blir henlagt en masse, og de kriminelle ser at det de driver med ikke får konsekvenser, dermed eskalerer situasjonen ytterligere. Politiet har ikke den autoriteten politiet trenger, og det er få straffesaker der kriminelle handlinger faktisk får konsekvenser, forteller en av Oslos politibetjenter.
Å være voldelig og macho gir høy anseelse i noen innvandrermiljøer. Samtidig senkes terskelen for å gå løs på politiet når konsekvensene uteblir og politiet gradvis mister sin autoritet.
– Folk blir jo bare sluppet løs. Det kan dreie seg om grov vold, likevel blir vedkommende bare sluppet på stedet eller dimittert etter kort tid. Ved en episode var det en som skal ha slått og grepet etter politibetjentens våpen. Da har man som politibetjent egentlig lov til å gjøre som det passer deg, og kan bruke vold. Likevel ble den kriminelle bare sluppet. Hadde du sagt dette til en politimann for 20 år siden ville han aldri ha trodd deg, forteller politibetjenten.
Venstreradikale organisasjoner som Antirasistisk Senter og samfunnsdebattanter som Sumaya Jirde Ali, som forfekter identitetspolitikk, har forsøkt å sette i gang en debatt om såkalt rasistisk profilering, det vil si at politiet målbevisst går etter minoritetspersoner og kontrollerer disse, bare på grunn av etnisitet.
Det er ikke fremmet noen beviser på at politiet skulle drive med denne formen for rasisme, og debatten som kun bygger på påstander og antagelser. Resetts kilder i politiet mener at aktører i samfunnsdebatten som forsøker å skape et inntrykk av at politiet målrettet går etter mørkhudede, spiller på lag med de kriminelle mot lovlydige borgere. Det er mistenkelig adferd, og ikke hudfarge, som fører til at man blir kontrollert.
– Hvis du henger på Oslo S med en hel gjeng og det finnes politietterretning på at det foregår masse kriminalitet begått av innvandrere i dette området, må du regne med å bli kontrollert. Om du omgås med gjengkriminelle eller henger ved knutepunkter for kriminell aktivitet, så må man faktisk påregne at slike ting forekommer. Det er ikke sånn at vi i politiet målrettet går etter hvem som helst, bare fordi vedkommende ser utenlandsk ut, sier politibetjenten.
Betjenten tror at noen av de som påstår seg være krenket av politiets kontroller faktisk kan være kriminelle som vil gjøre det lettere for seg selv å drive med kriminell virksomhet. Nylig rapportere flere medier at Antirasistisk Senter spredte påstander om hatkriminalitet, der en hijabkledd kvinne påstod at hun ble slått i en buss, før politiet henla saken med begrunnelse i at ingen kunne bekrefte hendelsen.
– Man kan jo bare henvende seg til såkalte antirasistiske aktører, som ikke stiller kritiske spørsmål, og bli fremstilt som et offer for rasistisk profilering. Jeg er redd det kan være kriminelle blant disse som øyner muligheten for å vanskeliggjøre politiets arbeid. Dersom man som politibetjent fatter mistanke, skal man da ikke kontrollere den mistenkelige, fordi vedkommende er mørk i huden? I en rettsstat må man påregne at uskyldige blir kontrollert, sier betjenten.
Risikoen for at kriminelle går fri øker, dersom politiet ikke foretar nødvendige kontroller. Ifølge Resetts kilder i politiet finnes det en sjanse for at noen politibetjenter nå vegrer seg mot å foreta kontroller, av frykt for å fremstå som rasistiske.
– Profileringshysteriet fører til at de som bør kontrolleres ikke blir kontrollert, og dette bidrar i sin tur til at situasjonen bare eskalerer enda mer. Det handler gjerne om hvor ubehagelig eller slitsomt det er å bli kontrollert. For å si det sånn, om jeg var kriminell så ville jeg også synes det var kjipt å bli kontrollert av politiet. Kan den kriminelle stoppe eller begrense det, så er det selvsagt lukrativt for vedkommende, slår politibetjenten fast.
Det flerkulturelle samfunnet har betjenten liten tro på.
– Vi er jo blitt lovet at alt skulle bli så harmonisk og fint i det flerkulturelle Norge, men nå ser vi bare hvor galt det bærer avsted. Folket er blitt holdt for narr. Nå har vi prøvd med dialog, bekymringsmeldinger, dimmitering og slike ting. Vi har prøve alle «myke» metoder, og alle ser at det ikke funker. Nå er tiden kommet for å ta av silkehanskene, ta ansvar og trygge landet. Det er det folket etterspør, sier betjenten avslutningsvis.