Kashmir har nok en gang kommet i sentrum for uroligheter mellom Pakistan og India, og forholdet mellom landene har ikke vært så anspent på nesten 20 år.
Etter det største terroristangrepet på flere tiår i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir, har situasjonen mellom Sør-Asias bitreste naboer raskt eskalert. Da den Pakistan-baserte beryktede terrorgruppen Jaish-e-Mohammed tok på seg ansvaret for terrorhandlingen, bestemte India seg raskt for å svare militært ved å utføre flere luftangrep mot mistenkte terroristtreningsleire inne i nabolandet.
Indiske fly har operert inne i pakistansk luftrom for første gang siden krigen i 1971. Luftkamper mellom det pakistanske og indiske flyvåpenet har funnet sted og jagerfly på begge sider av konflikten skal ha blitt skutt ned. Den siste tids hendelser representerer en voldsom eskalering, og har ført til at forholdet mellom Pakistan og India er mer eksplosivt enn på lenge.
Mens indisk media krever en hard hånd mot Pakistan i tiden fremover, nekter pakistansk media ethvert ansvar og maner til ro. Vestlige eksperter sier at Pakistan og India ikke har vært så nærme full krig siden Kargil-konflikten for 20 år siden. De frykter at situasjonen skal eskalere ytterligere og at den til slutt kan komme ut av kontroll.
Tidlig hodepine
Da kolonien Britisk India ble oppløst og delt inn i de suverene statene Pakistan og India i 1947, kom spørsmålet om den politiske fremtiden til fyrstedømmet Kashmir raskt på dagsorden. Den tidligere vasallstaten til Det britiske imperiet fikk valget mellom å bli en del av en Pakistan eller India, men så også en mulighet til å forbli selvstendig.
Da britene trakk seg ut av India for godt, ønsket Kashmirs hinduiske hersker, Maharaja Hari Singh, at Kashmir skulle forbli en selvstendig stat av praktiske politiske årsaker. Han ville ikke overkjøre landets muslimske majoritet ved å gjøre Kashmir til en del av hinduistiske India, ei terge fyrstedømmets minoriteter – hinduer, sikher og buddhister – ved å bli en del av muslimske Pakistan.
Planen gikk dog raskt ad undas da et større opprør blant muslimer mot Singhs styre fant sted i Poonch-distriktet i Kashmir nær grensen til Pakistan i 1947. Urolighetene som oppstod førte til at pakistanerne så sitt snitt til å gå inn i Kashmir for å innlemme regionen i den nyetablerte pakistanske staten.
Invasjonen av daværende selvstendige Kashmir førte til at Singh henvendte seg til India for hjelp. Han ble enig med indiske myndigheter om å få militær støtte for å slå tilbake angrepet, i bytte mot Kashmir ble innlemmet som en stat i Den indiske føderasjonen. India godtok tilbudet og intervenerte på Singhs side mot inntrengerne.
Evig uromoment
Hendelsen er i dag kjent som Den første indisk-pakistanske krig om Kashmir i 1947-48. Striden varte i litt over et år før en fredsavtale delte Kashmir inn i en pakistansk-okkupert og en indisk-okkupert del – separert av en internasjonalt ikke-anerkjent kontroll-linje. Tre nye territorier ble opprettet: Den indisk-kontrollerte staten Jammu & Kashmir, samt de pakistansk-kontrollerte provinsene Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir.
Siden den gang har Kashmir-regionen opplevd flere kriger, trefninger, opprør og mindre konflikter hvor India og Pakistan – enten direkte eller indirekte – har spilt hovedrollene, inkludert: Den andre indisk-pakistanske krig i 1965, Den tredje indisk-pakistanske krig i 1971, voldsomme pakistansk-støttede opprør i 1987, samt Kargil-konflikten i 1999.
I 2003 skrev India og Pakistan under en fredsavtale som skulle sette en stopper for konflikten i Kashmir en gang for alle. Avtalen har dog i stor grad ikke blitt overholdt av noen av partene, så sporadiske mindre trefninger mellom indiske og pakistanske soldater har jevnlig funnet sted langs kontroll-linjen.
Handlingsforløpet
Den nåværende runden av konflikten begynte 14. februar da det største terrorangrepet mot indiske interesser i Kashmir på flere tiår fant sted, da 42 soldater måtte bøte med livet. Den beryktede pakistan-baserte terroristgruppen Jaish-e-Mohammed (JeM) tok raskt på seg ansvaret for den blodige hendelsen.
Indiske myndigheter gikk offentlig ut og beskylte Pakistans regjering for å tolerere tilstedeværelsen av diverse islamistiske terroristgrupper på landets territorium, samt å bruke dem til å fremme sikkerhetspolitiske mål – som for eksempel å angripe indiske tropper i Kashmir. Pakistans relativt ferske statsminister, Imran Khan, var dog raskt ute med å nekte for at pakistanske myndigheter hadde noe som helst med terrorangrepet å gjøre.
Siden den gang har situasjonen eskalert raskt mellom de bitre naboene. Etter å ha lovet hevn, krysset indiske militærfly grensen til nabolandet den 26. februar for første gang siden 1971 og gikk til angrep. Flyene bombet det som New Dehli har beskrevet som «treningsleirer for Jaish-e-Mohammed-terrorister» nær byen Balakot. Indiske myndigheter har kalt operasjonen en suksess som drepte «et veldig stort antall JeM-terrorister».
Et pakistansk F-16 jetfly under Pakistans nasjonaldag i Clifton Beach, Karachi, Pakistan, 23. mars 2017. REUTERS / Akhtar Soomro
Pakistan nektet raskt for disse forholdene og sverget at det ville hevne angrepet. Dagen etter angrepet i Balakot, den 27. februar, skal flere pakistanske F-16 jagerfly ha krysset grensen til India «for å angripe mål». Der ble de møtt av en gruppe indiske MiG-21s og luftkamper fant sted.
Motstridende informasjon har kommet ut, men angivelig skal et pakistansk og to indiske jagerfly ha blitt skutt ned. I denne sammenhengen bekrefter India kun tap av et fly, mens Pakistan ikke har bekreftet noe som helst. En pilot fra Det indiske flyvåpenet ble tatt til fange av pakistanske myndigheter, men er nå satt fri.
Historie med å tolerere terrorgrupper
Selv om Islamabad alltid nekter enhver tilkopling til islamistiske terroristgrupper, finnes det en bred konsensus om at Pakistan har en lang historie med å la slike grupper operere fritt i landet. Det pakistanske sikkerhetsapparatet har lenge blitt beskylt for å direkte bånd til disse gruppene – for å bruke dem til å fremme utenriks- og sikkerhetspolitiske mål. På tross av håndfaste beviser og konkrete beskyldinger fra en rekke land og organisasjoner – blant annet USA, EU, FN og BRICS – har alltid Pakistan nektet konsekvent for dette forholdet, og aldri tatt affære.
Bevisene er mange. De FN-designerte terrorgruppene Lashkar-e-Taiba, Harakat-ul-Muhahideen, Jaish-e-Mohammad, Hizb-ul-Mujahideen og Harakat-ul-Jihad-i-Islami ble alle opprettet ved hjelp av Pakistans militære og landets mektige etterretningstjeneste – Inter-Services Intelligence (ISI). Gruppene får operere fritt i Pakistan hvor de skal ha planlagt – og fortsetter å planlegge – terrorangrep i utlandet.
Det finnes for eksempel klare beviser på at den Pakistan-baserte terroristgruppen Lashkar-e-Taiba (LeT) stod bak det blodige terrorangrepet på Taj Mahal Hotel i Mumbai i 2008, men pakistanske myndigheter har aldri gått til aksjon mot gruppens lederskap. Nå, ti år etter det brutale angrepet, har fortsatt ingen antatte bakmenn blitt holdt ansvarlig for terroren. Gruppens beryktede leder, Hafiz Mohammed Saeed – som mistenkes for å være hjernen bak angrepet – har i stedet blitt tatt inn i varmen. Etter å ha sittet en periode i husarrest, er han nå en fri mann og har grunnlagt sitt eget politiske parti.
Les også: Pakistan trekker terroranklager mot kjent islamist
På samme måte som med LeT, beskyldes Pakistan for å tolerere og aktivt støtte terrorgruppen som står bak det nylige terrorangrepet i Kashmir, og har ikke tatt noen aksjon mot gruppen. Ifølge Alyssa Ayres, Senior Fellow for India, Pakistan, og Sør-Asia på tenketanken Council on Foreign Relations, har Jaish-e-Mohammed (JeM) tette forbindelser til det pakistanske sikkerhetsapparatet – som bruker gruppen til sin egen fordel.
– JeM ble grunnlagt i 2000 og har hovedkvarter i Bahawalpur i Punjab-provinsen i Pakistan hvor gruppen får operere fritt – på tross av at den ble designert som en terroristorganisasjon av FNs sikkerhetsråd allerede i 2001. Pakistanske myndigheter vet det, men tolererer det, sier hun.
Indisk media i harnisk
G.D. Bakshi, en tidligere majorgeneral i Den indiske hæren, og nå haukete politisk kommentator på indisk TV, er rasende og krever ytterligere handling fra India. Baskhi er forfatter av flere bøker om militærstrategi og ansett som en av de største tenkerne blant hinduistiske nasjonalister. Han mener at Den indiske hæren ikke lenger bør skille mellom islamistiske terrorgrupper og Den pakistanske hæren når den går etter mål inne i Pakistan:
– Det er bare tull at Den pakistanske hæren ikke burde angripes. De er hovedansvarlige for all terroren som har funnet sted i India i løpet av de 30 siste årene. De har drevet med asymmetrisk krigføring i en årrekke, sier han i en debatt på indisk TV.
Uapologetisk pakistansk media
I et innlegg i avisen Dawn, maner den pakistanske politiske kommentatoren, Irfan Husain, til ro. Han er allikevel klar i sin tale om hvem han holder ansvarlig for den anspente situasjonen, og hyller responsen til Den pakistanske hæren så langt.
– Ikke bare svarte Pakistan på indisk aggresjon, men vi har gjort det på det på en måte som har stilnet de indiske krigshisserne.
Husain peker også på at det valgår i India og moderate stemmer i indisk media drukner i de som krever at «Pakistan må bli lært en lekse», som kan påvirke statsminister Narendra Modis beslutninger i tiden fremover. Modi vil bli sett på som svak blant sin politiske base i BJP-partiet hvis han ikke behandler Pakistan hardt nok, og kan derfor bruke den anspente situasjonen til egen politisk vinning.
– I et stadig mer patriotisk India, vil et «forbyggende angrep» mot Pakistan være svært populært med velgerne.
En klar eskalering
Tidligere har India vært svært tilbakeholden i etterkant av terrorangrep som kan spores tilbake til grupper i Pakistan. New Dehli har stort sett fokusert på å bygge internasjonal støtte for å presse pakistanske myndigheter til å slå hardere ned på terroristgrupper, samt gjort noen mindre kirurgiske luftangrep mot terroristleirer inne i den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir.
Slike operasjoner har derimot alltid foregått relativt diskret uten noe særlig medieoppstyr, og har alltid vært begrenset til Kashmir. Denne gangen representerer en eskalering siden angrepene skjedde inne på suverent pakistansk territorium – i motsetning til Kashmir som er et okkupert område – for første gang på nesten 50 år.
Les også: Pakistan nekter for å støtte terroristgrupper
Ifølge Richard M. Rossow, ekspert på India og seniorforsker på tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS), representerer de nye utviklingene en voldsom eskalering i fiendskapet mellom Pakistan og India – som verden ikke har sett siden krigen mellom dem i 1971. Han er svært bekymret for hvordan dette kommer til å ende.
– Indiske luftangrep mot mål inne i Pakistan representerer en betydelig eskalering av konflikten. Dette er første gang siden krigen i 1971 at India har brukt luftstyrker mot mål inne i pakistansk suverent territorium. Tidligere har India begrenset seg til å angripe militære mål i pakistansk-okkupert Kashmir, som er lettere for Pakistan å godta siden regionen ikke er en offisiell del av pakistansk territorium.
Det kommende indiske valget kommer til å påvirke handlingsforløpet fremover Modi har en vanskelig balansegang å gjøre. Rossow er bekymret for hvordan dette kommer til å ende.
– Vi er i ukjent politisk farvann. I forkant av valget må statsminister Narendra Modi vise at han ikke er redd for å slå hardt ned på terrorisme, og samtidig respondere på en måte som ikke fører til videre eskalering med Pakistan. Begge sider kan gjøre farlige feilberegninger, advarer han.