Den unge nettavisen Resett angripes voldsomt. De forsøkes strupes økonomisk, både av etablissementet og venstresiden.
Noen av aktørene som agiterer mot Resett er samfunnskikkelser på Stortinget, ja også statsministeren har kritisert Resett indirekte. Hvorfor er de så sinte på lille Resett?
Er det fordi Resett lar marginaliserte stemmer komme til orde? Fordi de forteller historier som er underkommuniserte, i det som på overflaten virket som et nesten ferdig definert ordskifte? De «seriøse» mediene ignorerte først Resett, og trodde de det var en lett match, da selv Grandesaken ble dysset ned. Det var da de tapte terreng. I metoo–hysteriet så de ikke at ærlighet varer lengst. De hadde lenge holdt på en hemmelighet, som det tok en ny nettavis mindre enn et halvt år å legge åpen for Norge. Resett doblet seg så å si over dagen. Folk vil vite sannheten, og si sin egen mening om fakta.
Les også: Aktivistene lykkes: Resett blir kastet ut av nok en annonseplattform, og mister inntekter
Resett er ikke feilfrie
Lenge ignorerte de «seriøse» mediene Resett, men nå som de er ertet frem, må de fortsette å snakke, om de skal holde på verdigheten. De argumenterer ennå mot Resett med nettavisens glipper og tabber, snarere enn dens funderte meninger. Dette er tabber Resett selv erkjenner. Tabber som handler om at Resett gjør jobben de etablerte mediene ikke gidder å betale sine mange medarbeidere for å gjøre lenger; å moderere Norges stemmer i en åpen debatt.
Kloakk kaller MSM en ikke ubetydelig andel av Norge, de som leser Resett jevnlig. Resetts arbeid som redaksjonell ressurs og moderator er underkjent. Nettavisen har Norges ledende flora av meningsinnlegg i møte med et sydende kommentarfelt. Det er et spill av ærlighet til offentlig skue uten sidestykke i nyere norsk historie. Men det blir kun kritisert, aldri beskrevet som noe interessant, noe som kan si noe om Norge. Det er bare kloakk.
Resett er styrtrike, lever i sus og dus
To ganger er Resett kastet ut av plattformer som gir betydelige annonseinntekter. Men Resett er støttet av milliardærer. Lever i sus og dus. Så hva har disse «småpengene» de mister ved å ikke kunne tjene på annonseplattformer å si? Som jeg forstår det har Resetts rundhåndede milliardæronkler gitt redaksjonen litt mindre enn fem prosent av hva Klassekampen/Morgenbladet/Dagsavisen i snitt årlig får i direkte støtte av staten. Om Resett hadde fått opp mot 40 millioner i året fra milliardærer, så hadde hver enkelt i redaksjonen kunne tatt seg en Gjermund-Eriksen-lønn. NRK-sjefen tjener dobbelt så mye som statsministeren. Godt over tre millioner i året. Ikke verst for en gammel sosialist!
Resett fikk ikke lov til å bli medlem i redaktørforeningen da de søkte første gang. De fikk en refseliste av kommentator Stanghelle. Resett får ikke delta i konkurransen om priser på de interne «Oscar»-mediegallaene. De får heller ikke legge seg flate etter å ha blitt felt i PFU. Kan heller ikke forkaste kritikken, slik Dagbladet gjorde etter at de nok en gang forsøkte å ødelegge et menneske, i forbindelse med Schjenken-saken, en sak de tapte helt inn i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Les også: Journalister, politikere, forskere: Møt folkene som saboterer for Resett
Resetts lesere er kloakk!
Resett ble ønsket forsiktig velkommen, i hvert fall av mediemediene, som ubetydelige Medier24. Før Resett publiserte sin første artikkel, var det en svakt god tone fra «kollegene», de som i dag kaller Resett «bloggere». De trodde nok at Resett var en motstander de hadde kontroll på via sementerte medie- og meningsytringsmetoder i Norge. Men det de fikk var en motstander som ville at de gamle mediene skulle våkne fra dvalen. MSMs «sjokkerte» reaksjoner minner om forvirret vrøvl talt i søvne. Det er ingen kjerne i kritikken, bare utenomsnakk. De angriper Resetts lesere, kaller dem kloakk. Slik slipper de å gå i reell debatt om sakene Resett skriver.
Kronargumentet mot Resett er kommentarfeltets ubehøvlethet. De «seriøse» mediene later som om de ikke har forstått at det er en respons på etablissementets ovenfra og ned holdning til andre tilnærmingsmetoder enn den som snekres i fellesskap med Stortinget og statsstøtten. De som kommenterer på Resett ble ikke født i 2017, de kommenterte også i alle aviser som nå har stengt sine kommentarfelt.
Mer enn en nettavis
Resett er mer enn en nettavis. Mer enn en frisk aktør i samfunnsdebatten. Mer enn en kilde til Ytringsfrihetsforbundet, YFO. Mer enn en flora av skribenter som før ikke kom til orde. Mer enn et kommentarfelt som bugner av alt mennesket er på godt og vondt. Mer enn en «blogg». Det forløsende ved Resetts ærlige tilnærming til virkeligheten har fått nye stemmer til å snakke om det som er underkommunisert. Det er en befrielse som må ende med katarsis for den fritt tenkende delen av nasjonen. Resett er i sin realistiske tilnærming udefinerbar og mystisk for et heliumhøyt og alt for idealistisk norsk etablissement.
Etablissementet vil ikke gå inn i en reell debatt om hva Resett egentlig er; kjemper i det snørrhovne for å få tilbake meningsmonopolet. Det som var liksomfragmentert mellom «motstandere» som NRK og TV2 og VG og Aftenposten er nå sprengt fra utsiden. Rights (har stor respekt for deres kunnskap og mot) er statsstøttet og Document (mye interessant der) er en del av redaktørforeningen. Så begge er, om ikke matt, så i sjakk.
Men ingen vet hva Resetts neste trekk er. Det er herlig. Sikkert skummelt for mange som bruker boksene de lever i som en stridsvogn. En safesone. Når de ser ut, er det bare for å finne et sårt punkt å skyte på.
De er nok ikke så komfortable der ute i virkeligheten.