Da er vi tilbake igjen, tenk det har gått en hel uke siden sist. Det har skjedd mye siden den gang, men vi har samlet sammen en høvelig gruppe med verdige kandidater til Ukens Resett-navn. Så nå er det opp til dere ærede lesere å velge ut en vinner. Imens vil redaksjonen ønske dere lesere et godt valg.
Om du var i den villfarelsen at det var bare i Arbeiderpartiet der en bedrev inngifte, så må vi lære deg en lekse. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ble født inn i en høyrefamile i Bærum, allerede på barneskolen var han aktiv partiet og ble en veltalende gutt i kortklipt hår og nystrøken skjorte. Som våre kjære politikere flest så har han aldri hatt en jobb. Høyre har vært hans liv, og der traff han også sin kone, hennes familie er også høyrefolk. Jan Tore har blitt nominert til Ukens Resett-navn for sin uttalelse om innvandring og integrering. Slikt går knirkefritt i Bærum. Så da kan han ta med seg den lærdommen og fortelle oss andre hvordan det skal gjøres. Mulitkultur er en reality av Kardemommeby, bare man er positiv nok så går alt så meget bra. Vi må bli mer tolerante, vi må inkludere, vi må stå sammen om å få dem integrert, vi må brette opp ermene, og da skal vi se at resultatene kommer av seg selv.
Les også: Resultatene av integreringspolitikken lar fortsatt vente på seg, Jan Tore Sanner
Makt er sentral del av Arbeiderpartiet, og når makten får et tomrom så blusser det opp en kamp for å fylle det. Jonas ble ikke statsminister som han hadde lovet, han selv satt trygt, men under han ble det mytteristemning. De måtte posisjonere seg, en kunne aldri vite om Jonas fikk seg en lukrativ FN-jobb og nestemann i køen rykket opp. Det ville nok ha vært Trond Giske, men om han forsvant så ville det ha blitt Hadia Tajik. Da kommer spørsmålet, kan hun ha vært den som sto bak kampanjen som førte til Giskes fall? Hun var aktiv i kampanjen for å få han fjernet, dernest ble hun kjærste med den journalisten som skrev mest om Giske. Det kan sikkert være tilfeldigheter, men nå katta er ute av sekken.
Les også: Hadia har vist sitt sanne ansikt
Denne uken kan vi med rette ta inn igjen Rune Berglund Steen og Eivind Trædal. De begge har kvalifisert seg på hver sin kant. Det er hyggelig å få de tilbake, det har vært litt kjedelig uten dem. Men nå er de her igjen og vi får ta godt i mot dem.
Rune Berglund Steen har et damoklessverd hengende rett over seg, riktignok er han kongen av antirasistene. Men det er så lenge gammelmedia ser nytte i han. Det vet de begge. Slik at samarbeidet går på skinner, når gammelmedia har bestemt seg for å ta noen så er det bare å lete opp noe som kan brukes til rasismeanklager. Slik som misjonærer utkledd som kongolesere, i utgangspunktet kan det høres uskyldig ut, men det er menigheten til KrF-lederen Bollestad og hun har dratt partiet ut av Jonas sine klør. Slikt kan hverken tilgis eller tillates, og da blir Runes senter en viktig brikke. Han vet at når journalister ringer hans butikk og spør om han kan hjelpe til med noe rasisme. Da har han kun ett valg, og det er å gjøre akkurat som de sier, ellers så kan han risikere at de retter skytset imot han. Brått kan det komme oppslag i gammelmedia om at lederen for antirasistenes flaggskip ser igjennom fingrene på rasisme. Det skal ikke mer til for å egge opp hylekoret, helt til de krever hans hode på et fat. Da mister Rune alle millionene fra staten, og det er dårlig butikk. I de aller verste tilfellene så kan han skyve frem sin assistent, som ble nominert i forrige Ukens Resett-navn Mari Linløkken, så hun kan ta støyten.
Les også: Dagbladet misbruker «Kongo-menigheten» for å ramme Olaug Bollestad
Vår trofaste visjonær og kjernesunne antirasist selveste Eivind Trædal har vært fraværende en stund i Ukens Resett-navn. Han har ikke oppgitt noen grunn, men det kan være at han har vært utbrent, det tar på å være så mye antirasist som han. Men nå er han endelig tilbake igjen. Trædal har en sensasjonell evne til å se skogen når andre bare ser trær, og det har gjort han til en skarpskodd antirasist. Vi andre har lett for å overse den rasistiske dimensjonen, og i så henseende er Trædal helt uunnværlig. Han ser den med en gang, og det helt uten å blunke. Erna ville i sin nyttårstale at vi skulle få flere barn, så befolkningen ikke går ned. Men om vi får flere barn, da trenger vi ikke innvandring og de som er imot innvandring er rasister.
Les også: Trædal redd flere norske barn vil true innvandringen
Denne uken slo det ned en bombe, Resetts nye redaksjonssjef Lars Akerhaug er «litt» nazist. Denne avsløringen kommer fra forsker Øivind Bergh. Siden Resett ikke er en del av gammelmedia så må vi være åpen om saken. Redaksjonen kan bekrefte at han informerte ikke om dette før ansettelse, slik at Resett var uvitende om dette helt til havforskeren røpte forholdet. Utenom å være forsker på mikrobiologi så er Øivind Bergh også en aktiv antirasist. Han er særlig aktiv på sosiale medier og mang en gang så ender uenighetene opp i retten. Siden Bergh har en professorlønn i lomma så han kan møte opp med en advokat, noe sjelden motparten kan bekoste. De må forsvare seg selv og utfallet blir deretter. Øivind er også spaltist i nettavisen Radikal Portal, et nettsted redaksjonen inntil nylig trodde var en parodi. Men så viste det seg at de henvender seg til den gruppen mennesker som har sverget sin troskap til antirasisme og har en sterk tendens til å se nazispøkelset på høylys dag. Og da er det lett å gjennomskue en forfatter med et ustelt hår og tredagers skjegg, det hjelper ikke med forkledning, Lars Akerhaug er «litt» nazist. Men ikke helt, bare stykkevis og delt.
Les også: Er Resetts redaksjonssjef «litt» nazist?
Thor Gjermund Eriksen sjefen for milliardsluket Norsk Rikskringkasting. Han er disse dager ute etter skalpen til kulturminister Trine Skei Grande. Han har nok ikke til hensikt å jage henne vekk, han vil nok bare vise henne hvem som er sjefen. Slik at Grande forstår at hun sitter der utelukkende på hans nåde. Hvis hun ikke gjør som han sier, så er det farvel. Grande er avhengig av partiets tillit, og da er det bare å produsere «nyheter» på løpende bånd om at misnøyen murrer på bunn. I slike kampanjer blir Grande svar skyldig. Om hun benkter at det er et opprør mot ledelsen, så bekrefter hun at det er det. Grande har egentlig ingen mulighet til å forsvare seg, og det vet Eriksen så meget godt. Vi kan anta at Grande angrer bittert på at hun fornyet åremålet til Eriksen. Nå har han henne i sin hule hånd og kommer nok til å bruke den muligheten for alt den er verdt.
Les også: NRK jakter på Trine Skei Grande. Men hvorfor?
Filosof og stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Knut Jørgen Vie har «forsket» seg frem til at han heller vil bli skadet av en macheter enn av en kniv. Denne konklusjonen har han nok utledet fra sin kafka-boks langt vekk fra gata. Han har forøvrig rett i at en machete er et huggvåpen og en kniv er et stikkvåpen. At sistnevnte hyppigere kan påføre skader som medfører døden, mens førstnevnte ikke kommer så langt fordi bein kan komme i veien. Men om Knut Jørgen eventuelt møter en der ute i virkeligheten med en machete, trekker han lommekniven og går inn i nærkamp?
Les også: Forsker vil heller bli angrepet med machete enn med kniv
Nominasjonen avsluttes søndag, og da kåres det en vinner. God helg.