[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
I november 2021 dukket omicron-varianten av coronaviruset opp, fulgt av en ny runde smitteverntiltak.
For Norges del innførte Støre-regjeringen en måneds skjenkestans fra 15. desember, og la dessuten begrensninger på arrangementer og uteliv for voksne, kulturlivet og ikke minst organiserte fritidsaktiviteter, herunder idrett.
Strengere følger kan omicron ha bidratt til i Frankrike og Østerrike, som nylig henholdsvis har vedtatt utvidet vaksinepass og vaksinetvang.
Samtidig synes fiendtligheten mot og den sosiale utfrysningen av «de uvaksinerte» å ha tiltatt i styrke. Dette skjer samtidig som over 90 prosent av befolkningen i Norge minst har mottatt en vaksinedose og i teorien skal ha flokkimmunitet.
Både i mediene og på private blogger meldes det om økt hat.
Som Resett nylig omtalte, har Dagbladets lesere i minst to tilfeller reagert med jubel, latter og hatefulle uttalelser når såkalte vaksinemotstandere har dødd av covid-19.
Det ene tilfellet er norske Hans Gaarder, som ble smittet av covid-19 på et arrangement i Gran kommune i mars 2021, og som døde etter to ukers sykdom. Gaarders dødsfall ble nærmest møtt med en bør av latterfjes på Dagbladets Facebook-sider.
Bedre gikk det ikke da Dagbladet skrev om vaksinemotstanderen Cirsten Weldon i California. Weldon var blitt smittet av covid-19, og beskrev at hun slet med å puste og var tom for krefter. Hennes død var som fortjent, mente Dagbladets lesere.
Men også i nabolag og på arbeidsplasser forekommer hatet.
Nylig formidlet NRK historien om en kvinne som fant seg selv utelatt fra venninnegjengens årlige middag fordi hun var frivillig uvaksinert. Først senere ble hun klar over at middagen alt hadde funnet sted da hun så bildene på Instagram.
En annen kvinne er ikke bare frivillig uvaksinert, men driver også en blogg hvor hun advarer mot covid-19-vaksinasjon. Der hevder kvinnen at hun ble bedt om å sette seg nederst ved bordet da hun og kollegene var samlet til jule-lunch.
Saken fortsetter.
Hva skyldes fiendtligheten, den sosiale eksklusjonen og det som synes å være lav empati for «de uvaksinerte»? Resett har spurt amerikanske Satoshi Kanazawa, som er reader, eller førsteamanuensis, ved London School of Economics.
– Jeg er like forundret (mystified) som du er, sier Kanazawa til Resett.
Gjennom sine mange år som forsker innen evolusjonspsykologi kan Kanazawa ikke huske å ha sett maken.
– Når man ber den uvaksinerte kollegaen sette seg ved bordenden, to-tre meter unna de andre, men like fullt i samme rom, er det tilsynelatende ikke et smitteverntiltak. Hva er det da?
– Jeg er ikke sikker på om jeg kan gi en sammenhengende forklaring på disse hendelsene, som forekommer over hele verden, ikke bare i Norge, sier Kanazawa.
Han antyder at intoleransen mot uvaksinerte har lite med smittvern og epidemiologi å gjøre, men heller er av sosiopolitisk art og bør ses i sammenheng med den generelle intoleransen mot avvikende meninger.
Readeren ved LSE tilbyr en lengre forklaring.
– Det som jeg vet, er at dette er et globalt fenomen. Venstresidens ideologi er de seneste årene blitt svært radikalisert og endret, av grunner som jeg ikke klarer å komme til bunns i.
– Selv om jeg ikke kan forklare dem, synes det som at to ting har skjedd, og begge ligger til bunn for det som observeres mot de uvaksinerte. For det første er venstresiden blitt økende intolerant mot avvik og uenighet, sier Kanazawa, og går flere tiår tilbake i tid:
Saken fortsetter.
– Før kunne venstresiden og høyresiden være uenige og debatterte. Noen ganger endret folk oppfatning, men vanligvis gjorde de ikke det. Da fortsatte de å være uenige og debattere.
– Men dette er borte nå. Mens høyresiden ikke har endret seg mye, tolererer venstresiden ikke lenger uenighet. De har begynt å definere dem som de er uenige med som onde, og tolererer ikke lenger deres eksistens. De har begynt å akseptere alle midler, innbefattet vold, for å stenge ned og stilne (shut down and shut up) dem som de er uenige med.
– For det andre har venstresiden redefinert hva vold betyr. Nå definerer venstresiden uenighet, sårede følelser, å bli lei seg, å føle seg ukomfortabel og å ikke få ting på sin måte som «vold».
Les også: Hver fjerde kanadier støtter fengsling av uvaksinerte
– Og stikk motsatt definerer de det å fysisk skade eller drepe andre, hærverk på eiendom, brannstiftelse og andre fysiske handlinger som «ikke-vold», gitt at de er uenige med dem som rammes.
Logikken er, ifølge Kanazawas teori, at venstresiden mener de kan bruke fysisk vold fordi motstanderen startet det hele med «vold», det vil si ord og handlinger.
Men denne nye mentaliteten begrenser seg ikke til et snevert, radikalt miljø på venstresiden, mener Kanazawa, som har angivelig sivet inn i det engelske rettsvesenet.
Her viser Kanazawa til rettssaken mot fire personer som var tiltalt for å ha veltet en statue i elven i Bristol under Black Lives Matter-protestene sommeren 2020.
Saken fortsetter.
– Alle ble frifunnet. De forsvarte seg med at de ikke gjorde noe galt med sin voldelige ødeleggelse av offentlig eiendom, fordi statuen startet volden ved å ha vært en slavehandler for to århundrer siden, sier Kanazawa lett sarkastisk.
Og her kommer vi til corona-relevansen.
– Nå går venstresiden etter de uvaksinerte fordi de er uenige med dem. Og fordi de er uenige med dem som nekter å vaksineres, anses alle midler for å ødelegge dem som rettferdiggjort, resonnerer Kanazawa.
Kanazawa forteller personer uten munnbind er blitt angrepet på gaten i England. Fysisk vold har vi ikke sett noe til i Norge, men likevel kan det blant annet forklare hvorfor Dagbladets lesere reagerer med fryd når såkalte vaksinemotstandere dør av covid-19.
– Selv om de ikke direkte forårsaker dødsfallet til dem som er uvaksinert, har de absolutt rett til å fryde seg over dødsfallet, fordi de ikke kan tolerere deres oppfatninger, som de er uenige med.
(…)
– Kvinner er involert i nesten alle offentlig kjente tilfeller av fiendtlighet mot og sosial eksklusjon av uvaksinerte her i Norge. Er fiendtlighet og sosial eksklusjon sterkere blant kvinner, eventuelt også betahanner, enn hos menn?
– Jeg tror du har rett i at denne typen atferd er mer utbredt blant kvinner og betahanner, ikke fordi de er kvinner og betahanner, men fordi kvinner og betahanner har større sannsynlighet for å være liberale. Det hadde ikke slått meg før nå, men jeg tror du har rett i din generalisering om kvinner og betahanner, sier Kanazawa.
Resetts uvaksinerte reporter spør til slutt Kanazawa om han selv er vaksinert.
– Jeg er fullt vaksinert og oppfrisket (boosted) med tre doser, men jeg anerkjenner og respekterer andres rett til å velge å ikke vaksineres. Det bryr meg ikke det minste.
– Jeg tolererer uenighet og avvik. Alle må ikke være enige med meg, avslutter Satoshi Kanawaza, førsteamanuensis ved London School of Economics, overfor Resett.
[/ihc-hide-content]
(lenke til film om bivirkninger)