Resett har tidligere skrevet om Sir Roger Scruton, den britiske konservative filosofen som ble sparket fra en ubetalt stilling i en arkitektkomité for blant annet å beskrive begrepet islamofobi som et «propagandaord».
Nå, noen uker senere, har Douglas Murray oppsummert saken på sedvanlig glitrende måte i The Spectator. Douglas Murray er forfatteren bak bestselgeren The Strange Death of Europe: Immigration, Identity and Islam. Denne boken er utgitt på norsk av Document forlag, og anbefales på det sterkeste.
– Noen ganger er en skandale ikke bare en skandale, men en vevsprøve av et samfunn. Scruton er det seneste, men langt fra det første offeret for vår moderne lynsjemobb.
Murray minner oss på Tim Hunt, Nobelprisvinneren som for fire år siden mistet jobb, karriere og renommé for å ha fortalt en dårlig vits som ble oppfattet som kvinnefiendtlig. Det ble etterhvert så ille at Hunt flyttet til Japan.
Ingen tok ham i forsvar. Som Murray uttrykker det:
– De opptrådte som omtrent alle med autoritet gjør for tiden: De så en mulig konflikt, og løp i motsatt retning.
Les også: Britisk filosof fikk sparken etter kritikk av begrepet «islamofobi»
Han nevner også de hysteriske reaksjonene og beskyldningene mot skoleelevene fra Covington, som ble anklaget for rasisme og trakassering av indianere:
– Hvis selv ikke Nobelprisvinnere kan forsvare seg mot falske anklager, hvilken sjanse har da unge skolegutter, eller oss andre?
Det er ikke vanskelig å assosiere dette med hva vi i Resett har opplevde av annonseboikott og utskjelling den siste tiden.
Fem timer
Når det gjelder Scruton, tok det bare fem timer fra saken eksploderte på Twitter, til han fikk sparken fra sin ubetalte jobb som medlem av Building better, building beautiful. Dette var et utvalg som skulle jobbe for bedre arkitektur.
Det hele startet med et intervju i New Statesman.
Journalisten George Eaton feiret åpenlyst at han hadde klart å få en konservativ filosof sparket fra sin stilling. Eaton beskriver Scruton som «høyrevridd rasist og homofob».
Twitter-mobben hang seg på, og Scruton ble beskyldt for å ha kommet med en «rasistisk tirade» og å fremme «hvit overlegenhet».
Men nærmere undersøkelser viser selvsagt at alle utsagnene til Scruton er klippet, limt og tatt ut av sin sammenheng. Murray har fått tak i hele intervjuet og avslører Eatons mildt sagt kritikkverdige fremgangsmåte. Han gir en rekke eksempler, jeg anbefaler å lese artikkelen i sin helhet. Men jeg vil gi ett eksempel som er ganske typisk.
Kritikk av Soros likestilles med jødehat
I intervjuet kommer Scruton med noen bemerkninger om den meget omstridte milliardæren George Soros. Soros er jøde med en meget spesiell bakgrunn, blant annet jobbet han for nazistene under krigen og bidro altså til jødeforfølgelsen.
Så når Scruton anklages for å ha kommet med skandaløse utsagn om «ungarske jøder» så er det en syk forvrengning av det han virkelig sa. Scruton sier spesifikt at Soros styrer et ungarsk imperium, men utdyper: «Det betyr ikke at det er et jødisk imperium – det mener jeg blir nonsens.» Deretter beklager Scruton den voksende antisemittismen i Ungarn. Jødehat?
Metodene gjentas gjennom hele intervjuet, alle utsagn blir tatt i absolutt verste mening og klippingen er et bevisst forsøk på å sette Scruton i et så dårlig lys som overhodet mulig.
Men i tilfellet Scruton virker det som om Eaton, New Statesman og ivrige Twitter-politikere har feilbedømt situasjonen. Flere politikere har følt seg tvunget til å halvveis beklage sine reaksjoner. Jason Cowley, redaktøren for New Statesman, sier de skal gjennomgå sine interne rutiner. Eaton har unnskyldt sin oppførsel på sosiale medier, men fastholder fortsatt at hans intervju var «nøyaktig»:
On my Roger Scruton interview — I stand by the accuracy of my interview but apologise for my social media conduct. https://t.co/vhFog9eL28
— George Eaton (@georgeeaton) April 12, 2019
Les også: Begrepet islamofobi hører ikke hjemme i opplyste, tenkende individers vokabular
Unge mennesker har fått nok, og har lært seg å avsky disse hatkampanjene på sosiale medier, ifølge Murray. Han avslutter slik:
– De (unge) har de rette instinktene. Vår verden er full av komplekse saker som krever diskusjon og debatt. Vi trenger filosofer, tenkere og selv politikere som har motet som behøves for å finne veien framover. Vi lever i karakterdrapenes tidsalder. Det vi trenger er en motrevolusjon basert på betydningen av individet fremfor mobben, sannhet før krenkelse og den frie tanke i stedet for denne smakløse, dumme og lite gjennomtenkte konformiteten.